Bloggen flyttes.

Hei alle sammen. Jeg sitter på jobben. Og så har jeg tenkt litt. Jeg byttet jo navn på meg selv, men så går det ikke å bytte navn på bloggen, så da må man finne på noe annet. Og hva annet kan man gjøre enn å bytte blogg? Jeg kunne selvsagt ha beholdt denne bloggen men det er som om denne ikke er meg lengre. Så derfor håper jeg at du vil følge meg over til den andre bloggen min.

 

http://chanettshverdagsblogg.blogg.no/

Venner søkes

Hei alle sammen.

Jeg har bestemt meg for å skrive et innlegg om ensomhet. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal skrive dette innlegget men likevel er det en del av meg som tenker at jeg må bare ta det første skrittet.

Jeg er en voksen dame på 42, snart 43 år gammel som flyttet på meg, og lot venner jeg trodde var ekte ikke var det. De begynte å snakke dritt bak ryggen min den dagen jeg virkelig trengte de. Jeg flyttet til en annen del av landet, og prøvde å stable livet mitt på beina. Jeg har nok ikke hatt mest av venner, fordi jeg som syk, ikke har hatt ork til å pleie vennskap på den samme måten. Så nå som formen begynner å bli " normal" så begynner behovet for en venn å være sammen med. Dele opplevelser. Jeg er ikke så kravstor men den eller de som jeg måtte ha som venner må ha sansen for hunder, og det å være ute. Jeg kan mer enn gjerne ta meg en tur på cafe men jeg vil og ha en å gå turer med. Klart at jeg jobber mye, og jeg elsker de turene mannen min og jeg har sammen men han er mann. Noen ganger kommer man oppi der at man skulle ønske seg en kvinnelig venn.  Jeg er ikke et typisk festemenneske, jeg kan mer enn gjerne delta i selskaper men trives best som edru, ikke at jeg drikker heller men jeg er ikke kjedelig( tror ikke det). Jeg er heller ikke den perfekte personen, jeg er rund og god, men jobber mot å bedre dette. Kanskje det er flere som vil være med?

Så hva ser jeg for meg? Jo jeg ser for meg en som er ærlig, hjertegod og som tør å være seg selv. Som er glad å være ute, hvem vet kanskje vi kan ta en telttur sammen, eller bare en fjelltur.

Jeg er ikke redd for å være åpen og se ting utenfor boksen. Kanskje er du singel, eller i et parforhold. Kanskje er du ikke norsk, eller kanskje er du skikkelig norsk jente som elsker tradisjonell mat, eller kanskje er du en som setter helsen på 1.plass og tar turer i skog og mark, vinter som sommer.

Uansett, jeg er her i Rogaland og søker en som ikke bor å veldig langt unna.

Er du den jeg søker eller kjenner du igjen noen?

Ta kontakt



Middagen i dag

Jeg har alltid likt mat, tror jeg har kost meg med det, uttrykket" Du skal spise for å leve, ikke leve for å spise" er noe jeg ikke har helt hatt inn i hodet. Så når jeg nå har tatt skrittet fullt ut å begynt med PT så hjelper det jo ikke hvis jeg fortsetter i det gamle sporet.  Vi er veldig glade i å lage  mat, ikke bare typisk norsk mat, men det å teste nye retter. Vi er litt som Pippi Langstrømpe " Det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg helt sikkert" Og noen ganger hopper man kanskje i det med begge beina først uten å tenke seg om. Men men hvem gjør ikke det?

Noe av det beste jeg vet er å kose meg med matlaging, ingenting er som det, og med god musikk fra ulike kanaler på radio'n så er det en ting jeg koser meg med, og det er å stå på kjøkkenet. 

Hjemmelaget saus. Dessverre skilte den seg, men men da vet vi hva vi gjorde feil. Oppskriften fant jeg her,

https://www.matprat.no/oppskrifter/gjester/bearnaisesaus1/

 

Men resten av maten er egen fantasi. Vi hadde litt ekstra med rundstek i skapet så da bruker vi det vi har til.

Salaten besto av  agurk, tomat, løk, kinakål, og rød Paprika. Så da var det bare å nyte maten. De andre hadde Potetstaver. Jeg holdt meg til salaten og 

Vi laget også hjemmekomponert Biffsnadder. Det var kjempe godt.  Til dessert hadde vi fruktfat, ( fikk ikke tatt bilde) med meloner, bananer, appelsiner, kiwi, blåbær og Jordbær. Så ja det var sunn  mat i dag. Håper dere har kost dere med hva enn dere har gjort og spist i dag. Jeg har i hvert fall kost meg på fridagen min.  I kveld er det å nyte kvelden og natten tilbringes i nytt og rent sengesett.7

God helg alle sammen

 

Noen samtaler treffer en rett i hjerte

I dag åpnet jeg en god stund før jeg skulle, og det er av og til godt å komme i gang med dagens arbeidsdag. Jeg sleit fælt med å komme meg opp av senga, og tror sikkert at mannen ringte meg 3 eller 4 ganger men jeg orket ikke. Heldigvis så forsto kroppen at jeg måtte stå opp så jeg kom meg ut av senga. Sola skinte og til tross for mye vind ( noe som slettes ikke er ukjent for oss på Jæren) så fant jeg ut at det blir en god dag. Solbriller ble funnet frem, hundene fikk mat og jeg, ja jeg hadde det ganske så greit. Dessverre er det sånn at det ser ut som hodepinen blir min trofaste tilhenger hver eneste dag, jeg fatter det bare ikke, men men det er ikke så mye å få gjort med det. Jeg håper at det slipper etterhvert.

Uansett, så er det sånn at i min jobb så treffer jeg mennesker i alle aldre, og noen er soleklart mer pratsomme enn andre så er det litt av sjarmen. Og man lærer utrolig mye når man er her. Og etterhvert når kundene begynner å bli " stamkunder" så vet man oftest også hva de vil ha, og da lyser de opp, de opplever en glede av at vi kjenner igjen de. Og alle blir jo glade av et smil eller hva?

Uansett så er det jo sånn at noen mennesker gjør mer merke i ens hjerte enn andre og i dag kom det inn en eldre dame, hun fortalte at hun hadde vært inne på sykehuset og tatt farvel med sin søster som hadde prøvd å ta livet sitt og som ikke ville overleve. Denne damen var pensjonist etter å ha jobbet mange , mange år i Psykiatrien og hun syntes det var tungt at søsteren ikke hadde gitt noen tegn på at hun ikke hadde det godt. Men som hun sa, det er jo ikke så mye man får gjort likevel nå som tingene er som de er.  Jeg kjente litt på dette her, jeg følte at dette var en ikke lett dag, ( hvem som helst hadde jo reagert som henne) så jeg tok pause fra det jeg gjorde og satte meg ned. Vi snakket litt om dette med trygghet, og det å tørre å ha tro på seg selv, og vite at man innerst inne har en styrke. Og det var det som traff meg. Vi snakket om dette med hund, og utstilling og jeg fortalte at når jeg kommer i ringen så mister jeg nesten all selvtilitten min og jeg får så presentasjonsangst for å ikke yte mitt beste at jeg heller yter det motsatte. Så da blir det bare feil. Hun sa " Du må tørre å gå inn i deg selv, finne frem den sikre delen av deg selv og tenke at du er i en slags boble hvor det kun er deg og hunden"

Vi snakket også om løst og fast og det er en ting som er sikkert. Denne damen hjalp meg mer enn hun tror, og det er den beste starten på en dag som for meg kunne være tung.

Finn frem løven i deg, finn frem styrken du har inni deg. Ikke bare ta den frem når du trenger den men ja i det hele, ta den frem når som helst. For innerst inne vet du at du kan mer enn du tror.  Det handler også om at du tror at du ikke er god nok. Når man vet at man skal noe som setter krav til en, la ingen fortelle deg at du ikke er verdt det. La ingen fortelle deg at du er mindre dyktig enn alle andre. Ikke la det at andre er på utstillinger hele tiden mens du er sjelden. Så klart at øvelse gjør mester, det er sånn på alt. Men til tross for alt er som det er. Tenk nøye igjennom det som du skal og prøv å mental forberede deg på oppgaven. Du må være helhjertet interessert i det som du skal ellers blir det veldig feil. 

Glem aldri din egen verdi  i dette. Husk at du er viktig for de rundt deg. Og at du er dyktig i akkurat den jobben du gjør. Det er viktig å innse at man er verdt mer enn man tror.

Glem aldri dette.

 

Jeg forkastet en lang drøm

Da jeg var ungdomsskole elev så bodde jeg på kennel. Vi var aktive med oppdrett , og det dannet seg vel eller bygget seg opp et ønske om å bli oppdretter. Jeg vet at det å ha kull er både spennende, lærerikt men også mye, ja veldig mye arbeid. Men årene gikk og drømmen ble lagt på hylla. Gjemt bort. Frem til nå. Dessverre må jeg eller vi legge den tilbake på hylla. Vi får en del små utfordringer fra Desember av og det gjør at jeg må ta det igjen senere.

Så til tross for at jeg ikke gir opp så legger jeg det vekk.

Men men tiden var vel ikke her enda. Vi får bare se hva fremtiden bringer. Jeg gir ikke opp drømmen. Ikke enda en gang

I dag er jeg mamma til en 14 åring

I dag fyller min mellomste sønn 14 år, tiden flyr. Jeg syntes ikke det er så lenge siden han kom til verden. Jeg husker enda dagen han ble født men nå er han ikke lengre liten. Nei han har utviklet seg til å bli en flott mann. Han betyr så mye for meg. Jeg var og er superstolt av han. Helt fra han var ganske så ung har han vært ganske så bestemt, når man spør han i dag om hva han skal bli når han er voksen har han ganske så klare svar. " Jeg skal bli yrkes soldat, men hvis noe hindrer at jeg ikke kan bli det skal jeg bli advokat og forsvare barns rettigheter" Jeg har lovet mine barn å ikke legge inn bilder her og det skal jeg holde så lang jeg kan, så derfor blir det ikke noe bilde av hovedpersonen her inne. 

Jeg er utrolig heldig som har barn som vet hva de vil og som står inne med de valg de tar. Mine barn er ikke døpt som små, men i år tok Patrick valget om å døpe seg. Dette hadde han min fulle støtte på, og for meg betyr det at han skal ha de valg det gir han. Og han holdt den flotteste talen i sin brors komf dag. Så ja mamma hjertet renner over av glede og ikke minst stolthet.  Om 10 dager reiser vi på ferie med de,og vi går en spennende tid i møte. Så i dag er jeg stolt mamma til bursdagsbarnet.

 

Jeg avslutter denne bloggen min

I dag er avgjørelsen tatt. Jeg har bevisst valgt å ta en lang pause fra denne  bloggen, fordi jeg ikke helt finner ut hvordan jeg får dette  til.

Slik begynner jeg kveldens eller mer riktig å si nattens blogging. Jeg hadde de tankene  i hodet mitt , for jeg er glad for alle dere som er mine følgere, jeg er glad for at dere har lest denne bloggen. Men jeg vet ikke. Det å begynne å lage en blogg i en alder av, ja nesten i midten av 40 årene, det er ikke det mest vanlige. Og jeg visste at jeg kanskje ikke kom til å få en eneste leser. Så jeg er utrolig glad for dere som har tatt dere bryet.

Men så slo det meg..... ganske så hardt også. Hvem er det jeg egentlig blogger for? Det å ha en blogg er jo en form for dagbok. Og jeg har alltid likt å skrive. Ja faktisk hadde jeg en drøm om å bli forfatter, vel på samme måte som jeg hadde en drøm om å drive med hundeoppdrett, på samme måte som jeg innerst inne drømte om å bli kokk på fasjonabel plass i  New York så har jeg sakte men sikkert innsett at livet ikke blir som man ser for seg. Jeg visste at da jeg begynte å blogge så var ikke planen om å sikte mot stjernene der, men mer et behov for å ha en plass å sette tankene sine ned på et ark. og selv velge om man skal publisere det man skriver.  Men jeg er ikke den som skal gi meg. Selv om folk har ledd av meg, de har hengt meg ut på enkelte plasser, så blåser jeg i det. Jeg er ikke satt på denne jord kun for å gjøre andre mennesker tilfredse. Jeg ble født som den jeg er og er den jeg er . Jeg kan ikke være noen andre. Så nei jeg kommer ikke til å la mismotet vinne. Jeg skal fortsette med dette, tror jeg

Hvorfor gjør jeg ikke dette hver eneste dag?

God morgen alle sammen. Nå har jeg kommet meg hjem etter en fantastisk morgentur. Og det er en tanke som slår meg mens jeg er ute å går. Hvorfor i alle dager gjør jeg ikke dette hver enste dag? I hverfall nå på sommeren. 

Jeg innrømmer det, jeg har aldri vært et A menneske. Jeg har alltid hatet å stå opp tidlig og det har vært sånn helt frem til nå. Okay, jeg var jo galtrøtte når jeg kjørte mannen min på jobb, da jeg trenger bilen, men jeg kom meg opp av senga. Så var det hva nå? Jeg hadde planer om å være med på yoga men vet dere, det droppet jeg, skal jo på trening i dag. Så da tar vi heller en tur med hundene. Og for en tur det ble. Sola skinte og livet var rett og slett bare ganske så fantastisk. Så jeg har tenkt masse mens jeg gikk, og funnet ut at jeg  må ta noen små grep for å gjøre  hverdagen min til en lettere hverdag, jeg har tatt noen velg. Jeg har funnet ut at det er noe  jeg vil tjene på  i lengden. Så da er det bare å gyve løs.

Fikk en slags veldig sommerfølelse når jeg gikk tur, i stedet for trist grå himmel og regn  så er det en nydelig dag med sol og herlig vær.

Disse lurte visst hva jeg gjorde ute  klokka 0630 i morges, vel de var ikke alene for jeg tror bikkjene syntes det samme, men men , det var noen fornøyde kuer som beitet videre og hundene, vel de sover godt.

 Ny start krever nye joggesko, disse er ikke nye men jeg har aldri noen sinne eid rosa joggesko. Men jeg likte fargen. Sommerfriskt og flott.Bekken på veien , her pleier vi å snu, og det er som om hundene vet det, fordi ja, de snur før jeg rekker det.

 Det bildet til Venstre er tatt i dag, dette er mine 2 engle barn, eller tøfflusene mine. De er bare superdeilig. Som jeg skrev. Brother and Sister are walking 2 gether. Bildet til høyre er en samling av bildene i dag og kveldturen i går.  Solnedgangen eller den røde himmelen er bare et nydelig skue.

Så nå er jeg hjemme og koser meg med tekoppen min Nyter å kjenne at jeg er trøtt og sliten men lykkelig. Jeg har bestemt meg for å bruke de neste dagene til å finne meg selv, eller jeg vet hvem jeg er men jeg tenker på min indre styrke. Noen ganger så trenger man å ransake seg selv, finne ut hvem man er i det hele, eller ikke nødvendigvis hvem man er men hvilke mål man vil sette seg, realisere noen drømmer.

Har dere noen planer i dag da?

Har dere noen drømmer dere vil sette i gang med?









 

Jeg glemte dagen hans.

I dag våknet jeg med en følelse av at jeg hadde glemt noe. Fikk ikke funnet ut hva det var. Før jeg logget meg på Facebook. Og der sto det jo. Mannen min fylte år. Man kan si at jeg fikk det utrolig travelt med å ringe mannen min men han tok ikke tlf,. Så da sendte jeg han en SMS. Kan tro jeg følte meg som verdens verste ektefelle. Men heldigvis tok han det med et smil. Og jeg kjøpte blomster til han.

Så i dag har han og eldstemann vært å grillet, mens jeg jobbet. Og yngste bonussønnen er på telttur. Så vi får ta det igjen i morgen, da har jeg fri i morgen. ettermiddag så da sjanser jeg på fint vær og grilling. Vel jeg tør ikke håpe.

Egentlig skulle jeg vært hjemme i dag men ikke så lett når de bestemmer seg for å ikke kunne jobbe disse ansatte. Jaja. Ellers var dagen som forventet og jeg har igjen hodepine fra helvete.

Så jeg håper dere har hatt en fin dag. Vi blogges

Sannhetens time

Hei.

For det første så skal jeg oppklare en del ting.

Jeg har fått en del pm fra mennesker som mener at jeg ikke er ærlig i mitt innlegg ang ungene mine. Jeg mener 100% at det er jeg. Jeg sliter ikke psykisk men grunnen til at jeg ikke har de er ganske så brutal men tøff. Jeg flyttet fra faren til ungene. Vi hadde delt omsorg og ting fungerte veldig bra. Så ble jeg sammen med en mann. Vi hadde det veldig fra men etter en lang tid så viste det seg at han begynte å slå. Han mishandlet meg grovt og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måtte oppsøke lege og sykehus . Jeg lot derfor barna bo hos far da de og hadde alle vennene sine der. I mellomtiden la jeg en plan om å flytte lang vekk.

Jeg ble enige med far om at han skulle ha daglig omsorg og jeg skulle holde meg i skjul slik at ikke da ex type fant meg. Jeg var ikke i sosiale medier eller noe. Ikke en eneste gang sa far noe om at ungene ikke bodde der. I 2012 får jeg en tlf fra Bvt. Da viste det seg at far hadde ikke hatt ungene siden 2010 og de hadde bodd i gode fosterhjem hele tiden.

Jeg satt jo med 100000 vis av tanker i hodet mitt . Så i retten endte det med at jeg har samvær når jeg vil og kan , og jeg var glad for at ungene ville ha mulighet til å bo i de samme hjemmene som de hadde bodd da fra starten av.

Hvorfor ikke ta de hjem? Ja det kan man spørre om. Jeg har svart på det mange mange ganger både når familien spør og venner. Klart at jeg savner ungene mine. Livet er liksom ikke komplett uten de. Men.... de er snart ferdige med skolen og alle skal ta videregående her borte. De flytter hit med andre ord om noen få år.

Jeg forventer ikke at andre skal forstå. Men ungene er fornøyde med ordningen som er, jeg og mannen min er fornøyde og fosterfamilien er stabile og gode.

Så skal man sette egne behov fremfor alle andres eller skal man se ungene i dette her? Hvem er viktigst?

For mine gutter betyr det å flytte hit mye. Både positivt og negativt . De bor hos oss men alle andre familie medlemmet er 450 km unna. De må få nye venner , finne nye idrettslag å trene med å de er i en alder der de trenger stabilitet.

Akkurat nå sitter jeg på sykehuset. Hodepine fra helvete.

Noe mer dere lurer på så bare spør

Kjære fosterforeldre

Dette innlegget skrives fra dypet av mitt hjerte.

 

Dette innlegget er ikke for å fortelle dere at dere ikke gjør en god  jobb. Jeg vil fortelle dere hvor mye dere betyr for meg, og hvor glad jeg er for at dere finnes. For uten tvil at dere hjelper de som trenger dere. Man vet at det har vært mye kritikk mot barnevernet, og det er ingen tvil om at det er sånn som kan gå inn på dere. For det er sånn det er. Fordi dere blir ofte uglesett. Men for noen dager var jeg på et møte og da fant jeg ut at bare i Rogaland er det over 70 barn som venter på nye hjem. De venter på å få en sjanse til å få en mulighet til å blomstre og vise at de kan mye. Man vet at mange barn opplever veldig tunge dager i de hjemmene de bo i. For meg handler det om at jeg selv har bodd i fosterhjem, og ja mine barn bor i fosterhjem. Gode trygge foreldre bor de hos. Jeg kan få de hjem om så i morgen men jeg vil ikke det, jeg vil ikke dra de vekk fra de trygge og gode hjemmene som de nå bor i. Jeg er så glad for de ulike fosterhjemmene de bor i. 

Ja vi skal snakke helt ærlig, dessverre finnes de fosterhjemmene som ikke burde blitt godkjent. Hvor de misliker sterkt eller boikotter samværet med foreldrene. Hvor de forteller at de gjør alt for å få en sjanse til adopsjon av barnet eller at de ser på dette som " gode" penger å tjene men glem ikke at dette er et fåtall. De aller fleste fosterforeldre er gode og trygge havner, de setter pris på at foreldre og barn har samvær. Hos oss er det sånn at jeg mer eller mindre kan ringe å hente de på en ekstra tur. Jeg hadde den yngste min med meg til Sverige selv om jeg ikke skal ha de før i Juli. Men noen ganger.....

For meg handler dette innlegget ikke om MEG, men om alle de 10000 vis som stiller opp for de som trenger det. For de som ikke har den letteste bagasjen med seg.  For de som ikke helt vet hvem de kan stole på. For alle de som  vil ha det bra men ikke har opplevd dette før. Ti de som søker en ukjent trygghet.

Tusen takk for at dere stiller opp. Tusen takk for at dere til tross for mye skjellsord ikke viker en tomme. Takk til alle dere som i mange tilfeller gjør mer enn man skulle tro at noen er villige til å strekke seg.  Takk for at dere hjelper mine og andre barn til å få en flott oppvekst.

Jeg innser at dette ikke går lengre

Jeg har måtte innse en viktig ting i kveld, eller egentlig i hele dag har denne tanken plaget meg. Jeg innrømmer at det er hardt å skrive dette her, men jeg har funnet ut at det er viktig for meg å få det ned.

Det er ikke lett å ta dette innover seg, det er rett og slett tungt å innrømme dette men jeg må nesten. Jeg har det ikke like gøy om dagen.

Så hva er galt? Jeg vet ikke helt hva det er, for jeg har det egentlig bra men saken er den at av en eller annen grunn trøstespiser jeg. Jeg kjenner at jeg er superkvalm fordi jeg for første gang har spist så mye at jeg er overfylt inni magen. Så hvorfor er det slik? Jeg har ikke fasiten, hadde jeg det så hadde jeg kanskje ikke hatt det som dette. For meg handler det om at jeg på mange måter må finne ut noe. Noe jeg ikke vet hva er. Psykisk har jeg det bra, men fysisk... nei det er noe jeg ikke har. Jeg kjenner at jeg gir lettere opp, krangler lettere med folk, og jeg er mye mer trøtt å sliten enn jeg pleier. Hva er det som er på gang? Jeg aner ikke... kanskje jeg er trøtt og lei. Jeg vet ikke. Jeg kjenner bare at jeg er veldig, veldig glad for fritiden min om dagen. Og jeg har tenkt masse på ekteskapet mitt. Jeg er livredd for at mannen min ikke vil mer, for jeg føler at jeg ikke er den han giftet seg med. Når jeg ser på meg selv i speilet så ser jeg noen jeg ikke kjenner igjen. 

Jeg spiser meg ut av min egen kropp. Jeg kjenner at jeg egentlig ikke har behov for all maten jeg spiser men jeg er sulten hele tiden. Det er akkurat som om jeg ikke har magemål. Det er som om som jeg har et eneste stor hull i magen... rett og slett. Jeg har snakket med legen, det er ikke der det ligger. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg tenkte jeg skulle ta en sjanse å sjekke om det er noen der ute i bloggverden, som kan fortelle om noen som er flinke  i kosthold.





 

Endelig kom den

REKLAME

Hei og god Torsdag. 

Hvor er uken blitt av? Jeg jobbet på Mandag, det vet jeg men det er det jeg husker. I dag er det Torsdag og jeg forstår det ikke. Men jeg vet jo innerst inne at med 2 dager fri fra jobb så blir det  sånn, trur nesten ikke jeg har bra av fridager. Haha.

For noen dager siden kom jeg over en nettside som heter  Moolo. http://www.moolo.no/, jeg oppdaget de på Facebook faktisk og ble litt nyskjerring på dette. Prøvde å sjekke ut om det var en forhandler i en eller annen by men det fant jeg ikke. Så da bestilte jeg denne på nettet. ( Jeg får ikke betalt for å skrive dette). Og jeg bestilte den på en Lørdag, faktisk forrige Lørdag. Så ventet jeg spent. 

http://www.moolo.no/vesker/dixie/dixie-veske-molly-walnut.

Og jeg var som en unge som venter på julenisse. Jeg fikk dessverre ikke hentet den ut da den kom, fordi jeg var hos mamma men i dag  hentet jeg denne ut.





 Og så langt er jeg veldig fornøyd. Jeg er ganske kresen, og har i en liten stund, ( les  dager) gått å siklet på denne vesken. Jeg tror aldri jeg har hatt en veske til den prisen, og det var nok det som gjorde at jeg ikke bestemte meg med en gang. Men jeg angrer ikke et sekund akkurat nå. Så dette er en veske jeg ser frem til å bære. Jeg føler at den har plass til det jeg trenger den til. Jeg har ikke pc oppi der men det er ikke noe jeg trenger den til.

Kan anbefale denne her og nettbutikken. Raskt levert

 

Måtte bruke Vetoretten min.

I all den tiden vi har hatt cafen vår så har de ansatte mer eller mindre fått jobbe som de vil i sommerferien, vi har på en måte latt de ha førsteretten. Men i år, i år ble det anderledes dessverre. I 5 mnd har jeg sagt at jeg skal ha ferien når jeg skal, jeg har vært veldig klar på dette. Jeg satte opp vaktlistene  og de fikk sette seg opp. Problemet er bare at ingen av de ville jobbe når jeg skal ha ferie, og for meg er det ikke bare å flytte på ferien min. Ikke at jeg skal langt vekk eller vi skal langt vekk. Men vår familiesituasjon er ikke som alle vet noe om, og derfor vet ikke de ansatte at den tiden som er satt er verdifull for oss.  

Jeg har vært litt lei meg for jeg sier aldri nei når de ber om ferie eller fri eller bytte av vakten. Så jeg tok et valg sammen med mannen min at vi kjører veto og flytter på ferien deres.  Jeg fikk en del sure mennesker men de forsto først etter at jeg forklarte at jeg hadde vært utrolig konsekvent på at jeg trengte de 10 dagene.I alle dager tenker du kanskje, hva har dette bildet med sammenhengen å gjøre?? Jo det er dette med å sette grenser. For meg var det å sette grenser for at de ansatte må forstå at jeg ikke er vennen deres, jeg er sjefen. At min fritid er like viktig som deres, om ikke mer, siden jeg er her hele tiden. Først når jeg setter hardt mot hardt og sier at nå er det nok, da er det bare sånn. 

Så nå skal jeg ha personalmøte med de alle sammen til uka.

 

Ha en fin kveld

 

Dagen derpå.

God Onsdag.

Håper dere har sovet godt og at dere er klare for en ny dag med nytt innhold.

Jeg har sovet så der. Klager ikke, så den er grei. Jeg var jo på jobben i går, full fres fra kl 11-20. Så var snille mannen min på plass å avsluttet for meg. Da bar det rett på trening. Å fytti så deilig men likevel så tungt.

Okay det ble et snålt bilde men men sånn er det.

Så i dag er det relativt mye stølhet å spore i denne kroppen. Men likevel utrolig deilig følelse. Og jeg vet at stivheten gir seg. Ja for jeg er ikke støl men stiv. Forskjellen er at jeg har vondt i alle muskler og hver eneste gang jeg beveger meg så hyler det i kroppen av smerte. Ja selv de stedene jeg ikke har trent. Stølhet kjennes kun når jeg går.

Nå er jeg faktisk på vei til et møte. Jeg skal være med i en gruppe for oss som har barn som bor i fosterhjem og min rolle er å fortelle min historie til de som skal være fosterforeldre . Jeg ønsker å belyse hvor viktig det er at jeg som mamma blir møtt på en respekt full måte. Så det blir spennende. Jeg gleder meg. Har dere noen planer da for dagen i dag?

Vi blogges

Sommeren 2017

Sommeren har akkurat begynt, bortsett hvis man ser på været da. Men men det er jo sommermånedene som har begynt.  For meg betyr det økt aktivitet på jobb, veldig mye men det er jo sånn som hører med syntes jeg. Vel uansett så tenkte jeg at  det var ikke akkurat det jeg skulle skrive om nå. Jeg hadde bestemt meg for at når jeg begynte å blogge så skulle jeg ikke skrive om det som alle andre gjør, men denne gangen gjør jeg det. Jeg skal nemlig skrive om Sommerkroppen 2017. Ja du leste rett.

Sommerkroppen 2017

Hvis jeg sier sommerkroppen, hva legger du i den? 
Her er det mange delte tanker og følelser rundt akkurat det, for meg handler det om at uansett hvordan vi vrir og vrenger på det så er det et press i verden. Man skal ha den mest perfekte kroppen som er,  man kan jo bare se på hvordan det er ellers i året.  Grunnen til at vi ønsker en mest perfekt kropp er ikke for at man oftest tenker helse, nei man er redd for å ikke være lik alle andre, ja det å skille seg ut, jeg forstår den godt. Jeg er lei av  å måtte forsvare meg hele tiden , på hvorfor jeg er så rund. Klart at jeg også ønsker meg flat mage, tynne lår og liten men spretten rumpe, for hvem vil ikke det? Men jeg har den kroppen jeg har, jeg er den jeg er. For meg handler det om at denne sommeren skal jeg begynne på å jobbe mot en vinterhelse. Ja jeg tenker at for meg er sommerkroppen noe som har denne oppskriften.

1. Ta en kropp

2: Se på kalenderen.

3 : Er det sommer og du har en kropp, noe som de aller fleste har

Ja da har du sommerkroppen 2017.

 

Jeg vil ikke bare ha en sommerkropp, jeg vil ha en kropp som jeg føler meg vel i, og som jeg tar vare på. Egentlig har jeg det synet på kroppen at både det og livet er en gave, og jeg har ikke tatt vare på den. Men nå skal jeg begynne.

I sommer skal vi på fjellet, i sommer skal jeg nyte fjellluften og friheten, i sommer skal jeg kose meg med ungene mine. Ja i sommer er det familien som har mitt fokus. Sammen skal vi bli sterkere knyttet.  Hva skal du i sommer?

God Søndag

God Søndag ja.

Håper dere har lagt en bra helg bak dere, og at dere har en kjempemessig dag i dag. I dag var planen å ta turen til den nydelige plassen Månafossen, men når man våkner til regnvær og mørke tunge skyer, vel da gjør man alt annet. Så jeg var først på jobben med ferielistene, som de har etterlyst, da de skal jobbe en del i sommer. Så har jeg jo ansatt en ny så det var en kontrakt der som skulle fylles ut, og så var det litt lettere himmel. Så da tok vi med oss hundene i den kjente Hundeskogen , og gav  de en god tur der.  Så det ble ikke noen tur til Månafossen.  Men vet dere, det gjør ikke noe. Hundene fikk løpt fritt og lekt med andre, så det var en tur vi alle koste oss med. Og jeg ville ikke være opphengt i mobilen , det å ta bilder osv, så derfor valgte jeg å la mobilen ligge igjen i mobilen. Det er det med å være tilstede som er blitt så viktig for meg. Jeg har på mange måter fått en del ja kall det opplyst sinn når det gjelder hvor hardt det er å holde seg unna nuet, ( okay det kom ikke ut som jeg trodde, eller mente) Så i dag har jeg egentlig gått uten mobil, for aller første gang. Superdeilig egentlig. Men litt rart også. 

Så ha en fin kveld, jeg må reise opp på jobben å hente oppgjør

Grab the moment

Har dere hørtuttrykket" grip øyeblikket?" Hva betyr det for akkurat deg?

Jeg er ute på kvelds tur med hundene. Og mens jeg så utover sjøen da slo tanken meg. Er jeg flink nok til å gripe øyeblikket? Er jeg flink nok til å si til meg selv at jeg faktisk har en verdi.? Svaret er absolutt et eneste stort NEI. Jeg er ikke det. Egentlig aner jeg ikke hvor mange ganger jeg har sagt at man skal ta vare på de aller minste øyeblikkene men det gjør jeg men jeg glemmer at det må henge sammen.

Jeg kan velge å sette meg ned, la dagene fyke forbi, ja suse forbi på samme måte som humla suser. Men er det hva jeg vil ha ut av livet mitt. Jeg er dessverre dårlig på å styrke min egen selvtillit. Tårene renner ofte litt for mye.

Det øverste bildet er tatt uten filter. Mens det andre er slik jeg vil se ut ( minus dobbelthake og de tingene ) men verden er ikke et filter.

Dette bildet fant jeg på en vegg. Jeg syntes det var gode ord.

Noen ganger skal jeg stoppe opp å tenke. Men nå. Nå skal jeg nyte turen uten å ha mobilen i hånda.

Vugt

Vjxy

Phuuu.

Her har det vært skikkelig Texas  i dag altså. Planen var å sette meg ned tidligere å skrive noen ord men vet dere, jeg har nesten ikke hatt pusterom i dag. Full fres med kunder og møter så ja det har vært veldig hektisk, men men det er jo det vi får inntekt av. Så da skal ikke jeg klage. Så nå venter jeg på at den nest siste maskinen skal bli ferdig på jobben så jeg kan ta på meg joggesko og komme meg ut på tur med hundene. Håper bare at ikke regnet melder sin ankomst, men sooo What om det gjør det.  Jeg må ut en tur rett og slett. Tror jeg velger tur på stranda med de for akkurat nå har jeg et enormt behov for mykt underlag kjenner jeg. Føler egentlig at jeg er så klar for å komme meg i bilen, og den er klar til å starte nå. Så siste oppvask i maskinen og juhu jeg skal hjem.

 

 

Fordi jeg fortjener det

Da er jeg trygt plassert under dyna😁. Planen var å sove men av en eller annen grunn bruser det i kroppen og hodet renner over av 1000 vis av tanker. Så da følger jeg et godt råd og skriver ned tankene mine.

Har dere hatt en flott dag i dag/ eller i går? skal jeg vel aller helst skrive siden det er ny dag men men.

Håper dere har hatt en flott dag og at dere fikk gjort det som dere ville.

Min dag har faktisk vært utrolig god, bedre enn jeg forventet.

Etter en hektisk dag så bar vi av sted til IKEA. Stedet der man i 99,99% av gangene bare skal ha noe og ender med mye mye mer. Lyder det kjent!???

Uansett vi trengte nye glass til jobben men vi endte med dette også.

Teppe sånn at når bikkjene går ut og inn av hage og terrassen.

Se på denne da. Jeg falt så for den. Så dette blir min nye tekopp. Ganske enkelt fordi jeg fortjener det.

I morgen har jeg noe jeg vil dele med dere. Så frem til da. Natta

Den følelsen

Ja akkurat den følelsen når man kommer på jobb, starter opp og så banker det på døra. Der står det 2 herlige Trailersjåfører og overbringer en hilsen til oss på vår 7 års bryllupsdag, som de sa , vi vet det er litt forsinket men vi var her på formiddagen på mandag og da var ikke du her. Så her får du og din mann en hilsen fra oss. fordi vi setter pris på akkurat dere. Så det er en gave til deg personlig, fordi vi mener at du kan få glede av den, og en til mannen din, fordi han kanskje vinner lottogevinsten, han har flaks, og så felles. Jeg begynte å gråte av glede.

 Jeg har valgt å ikke vise flasken fordi jeg ikke ønsker å vise reklame for alkohol på min side. Jeg har tatt det valget, men oppi her er den en flaske hvitvin. Denne er til oss begge, men ingen av oss drikker hvitvin så den blir nok stående

I denne pakken ligger den 2 flasker god rødvin( i følge de mennene) som er til mannen min, så jeg håper han blir glad for den

Haha, jeg lurte på om de syntes jeg var tykk, men nei da, jeg hadde jo sagt at jeg skulle komme igang med trening så da gjør jeg vel det da, her er motivasjonen min.

Dette er en av de vakreste fargene jeg vet på roser. Nesten mer forelsket i denne fargen enn i røde. Når jeg tenker meg om så har jeg nok alltid likt sånne anderldes farger, aldri vært så opphengt i røde roser, men mer lilla, orange og gule. 

Jeg kjenner at med denne gaven så får man bare enda mer guts til å jobbe for å få til et bra tilbud for de som er langs veien. Jeg er så glad for den jobben de gjør.



 

Jeg trenger DIN HJELP!!!!!

Hei og hopp, her er en liten hilsen fra meg.

Håper du har hatt en fortreffelig dag etter at Pinsen kom og gikk. Her har det jo dreid seg om sykdom og endelig er jeg på beina igjen, det var som jeg trodde et eller annet slag av migrene som plaget meg i går men det gikk over utover kvelden. Så jeg er vel mer eller mindre tilbake i gjenge igjen. Litt hodepine enda men ikke den fra Helvete. Så det er jo bra eller hva?

Så klar for en ny tur på stranda mevil d hundene i kveld.

Ellers er det noe jeg vil ta opp. Jeg er en som ikke lengre kjenner igjen kroppen min, jeg spiser sunt og godt men likevel er jeg aldri mett, jeg blir ikke mett liksom, så er det en eller annen der ute som kjenner til gode mattips og slike ting som kan hjelpe meg?  Jeg kjenner at jeg har et behov for å få orden på dette nå.  Dessverre øker bare vekta veldig mye for tiden og det er ikke hyggelig når det nærmer seg sommer. Og jeg vil komme i form igjen. Jeg skal begynne å trene, men jeg orker ikke akkurat nå. Rett og slett. Jeg må bli kvitt denne hersens hodepinen som herjer i kroppen, jeg vet at det er også pga stramme muskler i nakken,  så det er mange muligheter. Alt jeg vet er at jeg må ta tak i dette nå.

Så er dette noe du kan mye om eller har vinklinger på så kom med det.

 

7 års dagen

Slik tilbringer jeg dagen.

Jepp. Bryllups dagen tilbringes ikke på jobb som planlagt men mer i senga, mens han er på jobb. Juhu liksom..... not.

I går fikk jeg så hodepine at jeg måtte legge meg. Jeg tilbringte mesteparten av dagen i senga. Da jeg skulle legge meg tok jeg en smertestillende og krøp under dyna. Våknet med hodepine fra helvete. Og kastet opp i et. Visste at jeg ikke var smittsom så jeg prøvde meg på jobb.... vel vi hadde ikke åpnet en gang før jeg måtte hive inn håndkle og få en av de ansatte til jobbe. Hun kunne jobbe til 3 så derfor dro mann og bonusbarn på jobb. Jeg er svimmel når jeg beveger på meg.

Så jeg tror jeg finner søvnen igjen. Vi blogges

Vi skal på fjellet i sommer

reklameinnlegg.

Vi har bestemt oss for en skikkelig fjelltur i sommer, det betyr at vi blir 2 hunder, 5 barn eller ungdommer i alderen 12-20 samt oss voksne. Jepp, det blir kos.. Men så kom jeg jo til det morsomme da. Jeg må ha sovepose, sekk, og tur bukse. 

Så frem til nå har jeg funnet dette her.

https://www.magasinet.no/klaer/ytterplagg/bukser/dovrefjell-active-bukse-mystic-copper

https://www.sparkjop.no/614774_Varde_sovepose_215cm_med_toveis_glidel%C3%A5s?type=product&q=sovepose

https://www.magasinet.no/friluftsliv/sekker/tursekker/bergans-telemark-60l-lady-tursekk-red-bur

Så dette er ikke reklamelinker direkte, det vil si dette er hva jeg vil ha men jeg har merket dette som et reklameinnlegg. Hvorfor ikke byferie i stedet for fjell? Vel vi er svært glade i å være ute, og vi har derfor bestemt oss for en sommerferie på fjellet denne gangen. Vi skal til Prekestolen, Hardangervidda men vi skal også kose oss i Akvariet i Bergen. Så litt av hvert blir det jo. Vi skal sove i lavvo, da vi får noen år siden kjøpte en lavvo til 8 personer, så den har vært mye i bruk. Jeg gleder meg veldig. Det blir deilig å ha noen dager vekk fra alle andre ting som tar oppmerksomheten vår.

 

Hva skal dere i sommer?


 

Kjøleskapsgrøt kan anbefales altså

God Fredag, og god Pinsehelg. 

Ja er dere klare for pinsehelgen da, som for mange betyr langhelg?  Det er ikke jeg direkte altså, det vil si jeg har fri i morgen å søndag men så er det jobbing på Mandag, og selvfølgelig er jeg jo da på jobben i dag, så til tross for regn så håper jeg at det blir en grei dag. Det er mulig, ja en liten anelse mulig at det blir en hektisk dag i dag men jeg vet ikke, før kvelden er her og arbeidsdagen er over. Vel tvi tvi sier jeg bare. 

Vel over til det som er overskriften. ( Jeg prøver så godt jeg kan å ha sammenheng i overskriften og teksten) Jeg fikk et tips om å prøve ut kjøleskaps grøt, ja du leste rett. Har du hørt om det eller testet det selv? Jeg var en smule skeptisk i går da jeg laget det men man kan si at det ene glasset, jeg laget 2 ,forsvant i morges, ikke bare jeg som syntes det var godt

Her kommer oppskriften: 

Dette trenger du til en stor eller to små porsjoner:

  • 1 dl havregryn
  • 1 dl gresk yoghurt, (jeg valgte den med vaniljesmak.)
  • 1 ½ dl melk
  • 1 ss chiafrø
  • ½ ts vaniljepulver, (jeg tok feil her så jeg tok vaniljesukker)
  • ½ ts kanel
  • 1 klype salt
  • 1 ss flytende honning

Slik gjør du:

  1. Rør sammen havregryn, gresk yoghurt, melk og chiafrø i en bolle.
  2. Tilsett vanilje, kanel, salt og flytende honning. Bland godt sammen.
  3. Legg røren over i ett stort eller to mindre glass med lokk og sett i kjøleskapet over natten.
  4. På morgenen rører du rundt i grøten, og topper med friske bær. 

Min ble seende slik ut, dessverre var bildet tatt etter at halve glasset er spist opp.



Mens det bildet i oppskriften er slik som dette:

 Bildet er lånt fra nettsiden sitt.

https://coop.no/mega/hjemmerestauranten/kjoleskapsgrot/
Til tross for at det er stooor forskjell på utsende så var denne knallgod og jeg er forelsket rett og slett. Angrer litt på at jeg ikke tok den med. 


 

God natt og farvel Mai

Da har vi kommet godt inn i natten. 1 juni viser datoen på mobilen, noe som vel egentlig betyr at sommeren er offisielt i gang( hvis ikke jeg husker feil), og dette blir en deilig måned. Jeg har i dag lagt noen små planer for tiden fremover og noen få drønner håper jeg å få til også. Vi hadde en god tur i stad mannen min❤❤💗og hundene. Rart hvordan ting endrer seg fordi jeg har egentlig aldri vært spesielt glad i vind og det der men når jeg gikk på standa med hundene i stad og med mannen hånd i hånd så kjenner jeg en følelse av å leve. Jeg kjenner en glede jeg ikke har kjent før.

Så med disse bildene tar jeg kvelden og gleder meg til dagene fremover.

Jeg elsker han fra dypet av mitt hjerte

Jeg gav meg selv et løfte om at jeg ikke skulle legge ut bilder av andre enn meg her inne men jeg bryter dette nå. Men men det går garantert sikkert bra. 

Uansett, jeg skulle skrive et slags innlegg om mannen min, eller ikke direkte om han men hvor mye han betyr for meg. Om få dager har vi bryllupsdag, ja i 7 år har vi hatt samme etternavn, og i 8 år har vi bodd sammen. Jeg vet at det slettes ikke har vært lett for han, men han har blitt hos meg, og han har støttet meg. For meg så betyr han så uendelig mye. Jeg fant en ny og god trygghet hos han, han er og blir en kvinnes drømme partner. Hvordan? Han er forståelsesfull , pålitelig og lar meg være den jeg er. Han viser med hele seg at han er der for meg, og at han ikke gir seg så lett. For meg handler det om at når jeg traff han og flyttet hjem til han, så var det som om jeg kom hjem, ja hjem for aller første gang. Jeg husker enda den følelsen da han la armene rundt meg og gav meg et kyss. Han er det beste som har hendt meg, hvis man ser bort fra dette meg barna da. Han  er hjelpsom og stiller alltid opp for de som trenger det. Uansett hvem det er som trenger det så er han der for meg. Jeg er utrolig glad for at vi traff hverandre, og han han gav meg livsmot og glede til å kjempe veien videre.  Han viste meg at menn kan stoles på og det beste av alt er at ikke alle menn er drittsekker. Han er lojal og han er min aller beste venn. 

Et bilde viser mer enn tusen ord kan si, dette viser tryggheten jeg føler med deg og hvordan du aldri vil gi slipp på meg <3 Elsker deg <3

Onsdag

Det er jo Onsdag allerede folkens, jeg fatter ikke hvor dagene blir av, men på en annen side, jeg fikk jo en dag mindre denne uken, da jeg hadde fri på Mandagen. Så det er det som er forklaringen denne gangen tror jeg. Jaja, sånn er det med den saken. Rett og slett. 

Jeg kjenner at jeg mangler litt guts for å komme i gang i dag, kroppen hyler av smerte, jeg forstår ikke hvorfor. Hodet føles som som om det skal dette av. Men jeg har liksom ikke noen grunn for å være hjemme heller. Så jeg får bare stå i det og håpe på bedre dag utover som dagen blir eldre. 

Jeg hadde tenkt å skrive et litt dypere innlegg men jeg finner ikke de ordene jeg vil ha frem. Så da tar vi det som det kommer eller hva? Ha en fin dag

En del av hjertet mitt får du ikke

Jeg er egentlig på vi hjem men så måtte jeg skrive ned noen ord, noen tanker som har plaget meg litt. Jeg er en person som ja la oss si er litt kompleks, som har mange, mange sider , ja akkurat som deg og alle andre. Jeg prøver å vise frem mine innerste tanker men ofte føler jeg at man blir misforstått eller tolket feil og at man derfor ikke tør å snakke åpent. Hva er da meningen med overskriften min? Jeg har et hjerte som  har mange, mange rom.  Hva er i de rommene? Jo kjærligheten til barna mine, ungene mine, livet men dypt inne i hjertet mitt så går det en slags rom inndeling,  eller kall det et gjerde

som gjør at jeg har en plass i hjertet mitt som kun mine egne følelser ligger. Det er der jeg gjemmer de gode tankene og de triste tankene mine ligger gjemt, langt inne i rommet. Jeg velger å være åpen om de, jeg velger å la noen se de. Men det er ikke de triste tankene mine som kommer frem men de gode, for meg handler det ikke om at jeg er perfekt i egne øyne. For meg handler det om at jeg egentlig føler meg som en liten rotte, eller mus, som ikke har så mye å dele med verden. For meg handler det om at når jeg kikker meg i speilet så ser jeg en person som ser trist tilbake. Jeg ser at kroppen ikke er min venn, jeg ser en kropp som stadig er i endring som som dessverre sakte men sikkert ikke blir bedre. Så i en del av hjertet mitt har jeg tatt et valg, jeg har fått nok. Jeg var jo i Nord Norge, og jeg begynte å tenke da jeg så utover dette.

Når man ser slike ting får man noe å tenke på. Jeg har hatt mange og lange tanker av dette og turen til  Nord gav meg den styrken jeg trengte. Jeg har lagt dette monsteret

som i dette tilfellet betyr dårlig selvtilitt i hjørnet av et eller annet annet enn hjertet mitt, jeg har flyttet det vekk. NÅ ER DET NOK rett og slett.

Så jeg  har tatt å satt opp en plan. Den skal jeg dele senere.

 

Ha en fin kvld





 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
hits